- Den friske høstluften smyger seg sakte inn gjennom vinduet, den prøver desperat å kjøle ned det varme rommet jeg sitter i. Kroppen min er innsmurt i en herlig mangokrem, tennene er nypusset - med den nye blå tannkremen - og jeg har nettopp opprettet en blogg. Jeg nyter øyeblikket for meg selv og lar øynene vandre fra bokhyllen, til den lille skrivepulten og tilbake til pc-skjermen. Gud, som jeg trives alene noen ganger, kun meg.
- Jeg sitter utstrakt i den store senga, i en stilling som antagelig kunne lignet litt på en sjokoladespisende, fødende kvinne, mens jeg prøver å tenke positivt på den tiden som er igjen før ferien. Heldigvis er rommet er ryddig i alle fall. Man kan vel kalle det ryddig selv om man har lagt alt rotet rett på utsiden av døren? Kanskje ikke. Vel, heldigvis er jeg innsmurt i krem og har flettet håret. For det høres vel fortsatt deilig ut hvis jeg forteller at de silkemyke bena har utstikkende mørke hår som sikkert allerede har passert har passert en centimeter. Fletta er heller ikke særlig romantisk. Jeg har nemmelig antagelig noen romvesener i slekta, for selv om jeg er hunnkjønn, kan jeg overhode ikke flette, ikke en gang en helt vanelig flette jeg har laget, ser ut i måneskinn. Heller ikke denne dagen var særlig vellykket og magen er igjen full av alt den ikke hadde trengt å være full av. Huff…
Det er alltid to sider av en sak, det skal være sikkert. Akkurat som det er to sider av meg. Den siden som alltid smiler og ler, det er hun som baker, tegner, planlegger og trener. Hun ser det positive og det humoristiske i alt, denne siden av meg er tørst etter kunnskap og utfordringer. Den når mål. Så har vi den andre siden, hun som gråter til det blir fukt i parketten av filmen andre ikke engang gidder å se femten minutter av. Den siden som finner problemer i alt. Den som gir opp.
Så fra i dag, finnes det kun en side av meg, den som ser det positive i alt, og som søker eventyr. Joa, dette har vi alle prøvd før, en billion ganger. Vi er alle lei av mislykkede forsøk på å finne lykken. En evig jakt, i vanskelig terreng, hvor selve prosessen ikke en gang er det spor morsom. Jeg er lei av og misslykkes, på et eller annet vis skal jeg lære alt som går an om meg OG ha det gøy i tillegg!
Fra i dag skal jeg dele med verden, min egen ”guide” til lykken, og alle som vil får slenge seg på. Uansett om det kun er mine øyne som leser, skal jeg fullføre. Denne gangen nekter jeg å gi opp!
